Tallenes tall er klar: Det nordiske språkfellesskapet står for fall. Er entusiasme for det nordisk språkfellesskap et eliteprosjekt?
Norden i Fokus inviterer til en samtale mellom språkprofessor Arne Torp og journalist Jon Hustad.
Ordstyrer: Per Ritzler.
Nordisk språkfellesskap: Kun for kultureliten?
Fredag 14.november inviterte blant andre Norden i Fokus og Foreningen Norden i Norge til en samtale mellom språkprofessor Arne Torp og journalist Jon Hustad om det nordiske språkfellesskap.
”Tallenes tall er klar: Det nordiske språkfellesskapet står for fall. Er entusiasme for det nordisk språkfellesskap et eliteprosjekt? ”
Engelsk er et godt alternativ, men det er ikkje godt nok – en må ha bodd i England/USA i lange tider for at en skal kunne språket like godt som sitt eget morsmål.
Når en ser på skriftspråket, så inneholder det svenske vokabularet mange flere ord vi ikke med en gang vil kjenne igjen enn hva det danske vokabularet gjør, noe som gjør det danske enklere å lese enn det svenske er. Dagens danske ungdommer er stadig vanskeligere å forstå, Danmark er på vei til å melde seg ut av det nordiske språkfellesskapet grunnet språkutviklingen.
Nordmenn er best på nabospråk – språk du skal forstå basert på ditt eget morsmål. Færøinger er best på nordiske språk. Island bruker stadig mindre tid på dansk - de var tidlig ute og henvendte seg mot det nordiske, mens de i de seneste år har blitt mer rettet mot England/ USA – noe som gjør at de du prater med i 50+ aldersgruppen bruker skandinavisk mens de yngre velger engelsk når de skal prate med oss. På Færøyene bruker de aktivt det danske språket med sin egen dialekt. Finner er de som er vanskeligst å forstå.
”Norwegian is danish spoken in swedish” – “Tvangssvensk i Finland, spynorsk i Norge”
Økonomiske tanker:
Felles nordisk språkforståelse gjør det enklere å benytte seg av det nordiske arbeidsmarked, en kan enkelt flytte fra Sverige til Norge for å jobbe, og fortsatt bruke sitt morsmål som arbeidsspråk. Det bidrar også til at en lettere kan handle friere mellom landene. Forsvinner språkforståelsen vil vi få et problem i forhold til økonomisk vekst
Motverkan?
Språkforståelsen må forankres gjennom kultur og levemåte.
Skulle NR begynne å prate engelsk vil vi miste den nordiske identiteten.
Språkdeklarasjonen noen verdi? Nei, den er verdiløs så lenge den ikke er bindene for noen av de nordiske regjeringer. Da kan de som kjenner til den vite om den, men regjeringene forplikter ingenting.
- Så hvordan kan en forbedre språkforståelsen mellom de nordiske land? NR kan kutte i alle møter og sesjoner og heller satse på
· Nordisk Råd må bli mer konkrete – de bør satse mer på bevilgninger til konkrete temaer, og bør betale for at hvert land har noen sendelærere.
· NR må vise makt og prioritere – det bør finnes et felles pensum i nordisk, og en felles gjennomføringsteknikk for undervisningen.
- Hvor skal en finne plass til denne undervisningen i dagens fulle timeplan?
o Det bør kuttes i undervisningen i samfunnsfag for å gi plass til undervisning i de nordiske språk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar